Perfekt ♥ Uperfekt

Jeg er så gla i Afrika, og i dag vil jeg dele et sagn som kommer nettopp fra den verdensdelen. Det kan kanskje sette ting i perspektiv for noen og enhver av oss?
                                                               
En gammel kone gikk hver dag til brønnen og hentet vann i to krukker som hun bar i en stang over skuldrene.
Den ene krukka hadde en sprekk, og selv om hun alltid fyllte dem begge helt opp, så var denne ene havfull når hun kom hjem.
Dette gjentok seg år etter år, og den hele krukken spottet den ødelagte og sa at det var rart den gamle kona ikke bare knuste den og kastet den vekk.
Den ulykkelige krukka med skår og hull i klarte til slutt ikke mer, og en dag de var ved brønnen så spurte den "Kjære gamle kone, hvorfor sliter du på meg når jeg er så ubrukelig og lekker så mye vann?"
Den gamle kona pekte da langs stien, på et blomsterflor uten like i hele landsbyen. "Dette er ditt verk, hver dag vanner du frøene mine slik at jeg kan plukke blomster og lage det vakkert for meg selv og folk rundt meg. 
Hver dag på veien hjem fra brønnen, går jeg på den siden der jeg plantet frøene, og du deler med dine livgivende dråper. Ser du ikke hvor viktig du er!?"
                                                       
                                                                
Vet du om hvor viktig DU er? Vet du om at noen er gla i deg, at noen syns at du er helt spesiell, helt unik, så uendelig verdifull?
Det finnes dager der både du og jeg føler oss ubetydelige, utilstrekkelige, ubrukelige, unyttige, lite flotte, snille, flinke...
Uperfekte.
Og hvorfor skulle det være så viktig å være perfekt egentlig? det finnes ingen av oss som er perfekte, uansett hvor mye vi strever etter det.


Vet du at du er helt fullkomment perfekt akkurat som du er? DU er helt nydelig, du. Og Gud har skapt deg slik. Som krukken med sine skår, slik er du - helt perfekt uperfekt!


Ha en nydelig dag!



                                                                       Klem,