tirsdag 31. januar 2012

En hyllest...

Mitt siste innlegg "Var du der likevel?", er i mine øyne et av de sterkeste jeg har skrevet så langt.
Nå, i etterkant, skal jeg innrømme at jeg brukte uendelig lang tid på å våge å trykke på "publiser"-knappen. Frykten for mennesker rev inni meg, og jeg var i sterk tvil. Våger jeg poste et innlegg med så mye alvor, så mye smerte og sår, så mye sorg - men samtidig, slik jeg ser det, med glimt av håp?
Jeg kjente jeg skulle det, og jeg skalv da "publiser"-knappen ble trykket inn.
Nå vet jeg at jeg gjorde det rette.

Mailboksen min har flommet over. Mail med ord som viser en usedvanlig stor tillit, åpenhet, oppmuntring, ærlighet. Jeg er overveldet, rørt og takknemlig.
Tårer har jeg tørket, jeg har ledd, jeg har grublet og fundert og jeg har kjent meg både ydmyk og utfordret.  Er lykkelig over at jeg, i min svakhet, kan få være med noen et stykke på veien, noen skritt videre...

Dette er en kort liten hyllest, for å si takk - til dere som leser. Takk til dere som gir så sterke tilbakemeldinger og bekreftelser til meg. Takk for åpenhet, ærlighet, inspirasjon og støtte. Takk for nydelige kommentarer, takk for alle mail.
Takk til dere som ønsker å følge bloggen min og mine hjertespor videre...

Gud velsigne dere alle.




                                       Klem fra en overveldet

post signature




10 kommentarer:

Anonymous sa...

Du er jo bare skjønn!
M

Liv Hege sa...

Du er enormt tøff. Og sterk! Når du vet med deg selv at det du gjør er riktig for deg - så er det riktig!
Det var et enormt gripende innlegg du hadde - og det traff nok de aller fleste.
Stå på, du fine jente! Vær deg selv, ha troen på deg selv og det gode. Og så er det så godt å vite at vi ikke er alene.
Jeg har trøstet meg mang en gang med at når jeg hadde det som verst, så var det ikke mine fotspor jeg så bak meg...
Jeg ble båret...

Grip dagen min gode venn!
Klem til deg

Lises hjertegleder sa...

Sterk og styrkende lesing, er så glad jeg fant dine "hjertespor"
Klem Anne Lise

A worshipping heart sa...

Hei!

Tusen takk for kommentar på bloggen min- det er veldig hyggelig å høre! Er ikke alt som er enkelt å sette ord på, og da er det godt å høre at jeg klarer å få frem det jeg tenker noen ganger. Helt enig - lovsang er ikke noe hokus pokus, og vi skal ikke gjøre det så innviklet!

Og nå fant jeg din blogg også. Har lest litt, og likte med en gang måten du formidler ting på, så fylt av trygghet, ekthet og kjærlighet! Jeg legger meg til som følger her :) Fortsett å synge å spille daglig, det handler om deg og Gud, og måten du ærer Gud med livet ditt. Så åpner Gud dører dit du skal når tiden er der for det. Før det har han fortsatt noe å lære deg i den epoken du er nå :)

Ha en velsignet uke!

Klem, Ida

Aslak sa...

Selv takk :-)

heidi sa...

En stor hyllest til deg som skriver så vakkert fra hjertet og våger å dele!!! Jeg digger deg!! God klem og et ønske om en vakker og velsignet dag.

Tankenesmor. sa...

Takk for at du tillater oss alle å dele våre hjertespor med deg og at du tar dem imot med åpne armer. Og takk for at du deler dine hjertespor.
En hyllest til deg!

Kristin sa...

Nydelige ord som gikk rett i hjertet på meg:) Trenger sånne som deg i vår overfladiske verden, og jakt på det perfekte livet! Og så ligger det egentlig rett foran oss:) Bare å åpne øynene, og ta i mot:) Takk for at du våger! Fin dag til deg!

Liv Hege sa...

Pssst! Jeg trykker og trykker på "følg-knappen". Det står at jeg nå følger bloggen din, men jeg ser jo at jeg ikke er der... Jeg skjønner ikke hva som skjer...
God klem til deg, min venn!

Spirea sa...

Takk for at du gjorde meg oppmerksom på dette! Jeg har undret meg veldig selv, for flere har sagt de har lagt seg som følgere, men jeg "ser" dem ikke - hverken her eller der. Jeg må prøve finne ut av dette. Hvis noen andre luringer leser om dette problemet mitt, så vennligst tips meg, dersom det er noe jeg må endre i innstillinger etc...
Og Liv Hege, jeg gir lyd til deg så fort jeg finner ut av det. Tusen takk for at du prøver legge deg til da ;) Ps. Mail underveis :)