"Stor ompe, mamma, stoooor!" Klask! der fikk jeg den! En klask midt på stompen, og med verdens deiligste kommentar fra den skøyeren av en datter....
Det er over ett år siden hun sa dette første gang - nå klarer hun faktisk å si rompe, med r, men jeg trodde (les: håpte) hun hadde lagt vekk slike slibrige kommentarer...Hun er da tross alt over 3 år! ;)
Men neida...her en dag sto hun og betraktet meg som vanlig, da jeg stelte meg på badet. "Du mamma, din er så veeeeldig(les: voldsomt, uendelig, ekstremt) mye større enn min" sa hun, med store øyne og som om hun undret seg noe så voldsomt. "Hva da?" svarte jeg. "Rompen din, mamma, den er jo altfor stor!" "Hæh? FOR stor? det er det verste, jenta mi...hva?"...Hun ser på meg igjen og sier "ja, du kan jo ikke engang låne fine buksen min, for rompa di...den er for stor!"
Takk, snuppa, nydelig start på dagen....
Men, så var det jo faktisk det det likevel var - en fin start på dagen. For hva er bedre enn at barnet ditt, med kjærlighet og glede i øynene, beskriver mamma`n sin på en så festlig (og ærlig) måte som bare får meg til å smile og le...(selvom jeg har fortalt henne at neste gang hun kommenterer meg kan hun godt late som at jeg har lekre bein eller noe...)
Hun fikk meg til å tenke på hvor viktig det er å PRØVE å like seg selv. Tross stor rompe, skeiv nese, dingleboobs, rynker, 9 kilo for mye eller for lite eller grå hår. Det er så veldig, veldig lett å sammenligne seg med andre og innbille seg at de må ha det perfekte liv.
Hvordan ser du på deg selv? Eller ser du mer på andre enn deg selv? Jeg gjorde det i noen år. Jeg hadde et selvbilde lik null. Ingenting ved meg var bra nok. Jeg fant ikke noe ved meg som jeg likte, og klarte ikke ta til meg gode ord. Hva skjedde? Jeg ble knust av det, for alt jeg så hos andre var jo hva jeg selv IKKE var eller ikke hadde. Trodde jeg iallefall..og blir man knust, kan man lappes sammen igjen. Det har skjedd meg, sakte men sikkert, og det er mulig, selv når du syns det gjør vondt å se i speilet.
Se på deg selv, og se deretter opp. Du er skapt i Guds bilde. Hva betyr det? At Gud har skapt deg slik Han ønsket å ha deg. I hans bilde, med en himmelsk touch. Helt perfekt slik du er, og med Guds touch blir ingenting feil. Det du tror er "feil", kan være det andre misunner deg. Det du tror er "mangler", kan være det andre finner sjarmerende. Bare du er deg - og du er en fantastisk utgave av deg selv. Og sammenligningen, den suger bare kreftene ut av deg. Se på deg selv og våg å være deg. Du er fantastisk, vakker og unik, som du er......med eller uten... stor ompe...
Klem,
10 kommentarer:
Morsomt. Herlig unge. Av små barn og fulle folk får man jo høre sannheten. Deilig datter du har. Men enda deiligere er det å kunne ta til seg at "jeg er så fin og så bra, fordi Gud har skapt meg slik." tusen takk for en tankevekker, - en morsom sådann. du skriver knakende godt.
M
Morsomt. Herlig unge du har. av barn og fulle folk får man jo høre sannheten. Heldig du. Men det beste var jo at "jeg er så fin og bra fordi Gud har skapt meg slik". Takk for tankevekkeren. Du skriver knakende godt.
M
Glemmer aldri min sønns kommentar til meg. "Mamma, magen din er så myk og god, som en bløtekake!" hehe, godt at kvapsemagen kan assosieres med noe så fint ;) Barna kan få sagt det :D Viktig påminnelse å ta med seg at man faktisk er unik og helt fantastisk som man er, med alle de feil og mangler man inbiller seg selv at man har, og som andre synes er sjarmerende trekk. *♥*
så fint måte du ordlegg deg på..
Vi er alle unike og ingen er like!
Halleluja for det!
klem
Barn er utrolig skjønne! Datteren min snakker mer og mer så jeg forbereder meg på noen kommentarer jeg også :) koselig blogg!
Herlig skrevet! En av mine hjertesaker. At vi alle skal elske oss selv slik vi er. For det er det vakreste som finns. Mennesker som forstår sin verdi og unikhet. Nydelig å lese bloggen din. Du tar opp så mange viktige ting!
Iris
Tusen takk for kommentarer og engasjement, alle dere skjønne!
Mie: Nå lo jeg, så festlig! ;) Det er sånne sjefskommentarer man alltid vil huske!
Fru Sunde: Koselig du har valgt å følge bloggen min! Velkommen :)
Du skriver så lekende godt! Du får oss til å kjenne oss igjen, til å nikke, til å smile... Det er akkurat sånn det er. Alle sliter vi mer eller mindre med hvordan vi ser ut, hvordan vi er.. Hvorfor det? Men det er helt klart at andr ser på oss helt anderledes enn vi ser på oss selv. Kanskje de beundrer noe som vi selv hater... Men når vi "snur" tankegangen sånn litt etter litt og klarer å tenke : "Gud, gi meg sinnsro til å godta det jeg ikke kan forandre, mot til å forandre det jeg kan, og visdom til å se forskjellen"... ja, da kan vi virkelig begynne å holde fokus på det som er viktig.
God klem til deg, kjære Spirea! Takk for at du deler, gode venn - og takk for dine vidunderlige ord hos meg
For en fantastisk historie!!! Jeg har selv vært utsatt for lignende. 2 åringen utbrøt gledesstrålende en dag "seee mammas rompe....", og pappaen svarer "den er stor", og sønnen min gliser bredt "JA". Men vi er fantastiske uansett!!! Takk for at du minner oss på det, vakre du!
Herlig. Det er disse stundene det er så viktig å ta vare på.
Legg inn en kommentar