La stoltheten fare

                                               
          < Jeg har blitt oppfordret til å skrive flere innlegg om relasjoner - og derfor gjør jeg også nettopp det >

For noen dager siden sa jeg til en venninne, da vi skulle gå hvert til vårt, at jeg syntes hun skulle gå hjem og gi mannen sin en god klem. Hun så på meg med store, forundrede og litt triste øyne - og jeg måtte forklare henne at det var en fin ting å gjøre. Hvorfor? Jo, fordi jeg tror at han trenger en klem som forteller ham at han er verdsatt, fordi jeg vet at hun trenger å øve seg på å legge vekk sin stolthet overfor ham - og fordi de begge har godt av å kjenne på nærheten. Å gi en klem, det kan ofte være starten på noe bra.

Det er dager der jeg og min kjære krangler. Hos oss er det heller unntaket enn regelen og det er jeg gla for. Men når det først er slik, kan han være skikkelig sur, mens jeg er av den eksplosive typen som også lett tar til tårene. Når uenighetene river og ordene hagler, er det lett å gå på hvert sitt rom og sutre. Noen dager har jeg sittet en etasje over eller under min da surpomp av en mann (som vanligvis er en stor humørspreder), også blir jeg så veldig mint om at jeg skal knuse stoltheten min og gå og gi han en klem.  Som om Gud pirker litt borti meg og sier "Ikke gjør dette mot hverandre - la stoltheten fare". "Ikke tale om!" tenker jeg, men mange ganger har jeg ikke fått ro før jeg har lusket av gårde med halen mellom beina og strekt ut armene mot ham. Andre ganger kommer han meg i forkjøpet. Vi har lært at vi ikke kommer noen vei med stolthet. Bare det å se den andre komme med utstrekte armer er jo nok til å få smilet frem igjen. En klem åpner opp for tilgivelse og for den gode samtalen. En klem som viser et ydmykt hjerte.

For noen dager siden gikk en vase jeg var gla i i tusen knas. Et av barna mine hadde stått og luktet på blomstene som var oppi, og veivet litt for mye med hendene. Jeg kjente jeg ble veldig oppgitt. Men så ser jeg ned i to store øyne, fulle av skam og fortvilelse. Jeg kunne ikke annet enn å trekke den lille inntil meg og gi en god klem. "Jeg er så gla i deg" sa jeg - og kjente at mammahjertet holdt på å boble over. Tross alt er det så veldig, veldig mye viktigere for meg at barna lukter på blomster og gleder seg over dem, enn at en vase går i knas. En klem som viser overbærenhet og kjærlighet.

Så var det en dag på jobb. Jeg møtte et lite barn som sto i en gang og gråt. Jeg satt meg ned og spurte hva som var skjedd. Hun hadde mistet mammaen sin av syne. Hun gråt og gråt, helt ute av seg. "Trenger du en klem?" spurte jeg. Hun nikket. Jeg ga henne en klem, og holdt henne inntil meg en stund. Da hun roet seg smilte hun og vi ble enige om å finne mammaen hennes sammen. Klemmen hadde gjort henne rolig. En klem som viser omsorg og trøst.

Er du en som gir klemmer eller liker du best å få dem? Noen syns det er flaut å gi en klem, andre syns til og med det er flaut å motta en. Noen liker ikke klemmer i det hele tatt. Selv er jeg en sånn en som liker motta, men også å gi, men ser fort folk litt an. Noen er såvidt inntil kinnet ditt, andre gir herlige bamseklemmer som forteller alt om hva de syns om deg - også er det den klemmen som er for lang - og som også forteller hva en person syns om deg, den klemmen som er så altfor kort, så vidt inntil, men som utføres av høflighet skyld. En klem som gis i kjærlighet til et annet menneske - enten det er til en venn du er gla i, en sønn eller datter, en mor eller far - eller til ham eller henne du elsker, kan være barrierebrytende - den kan åpne opp for en god samtale - den kan gi omsorg og trøst - den kan fortelle deg hvor mye du betyr for et annet menneske og den kan få deg til å kjenne på ilende følelser i magen - en klem kan åpne opp for et kyss - en klem forteller et menneske at det har blitt sett, anerkjent og verdsatt - en klem kan være livgivende der noe er på vei til å visne.
En klem kan utgjøre en stor forskjell.

Og spør du Gud hva han mener du bør gjøre, så vil han svare at det aller beste du kan gjøre overfor et annet menneske er å legge vekk din stolthet. Stolthet fører ikke til noe godt. Et ydmykt hjerte er et hjerte formet aav Gud. Jeg er overbevist om at Gud ville ha oppfordret oss alle til å gi en klem - litt oftere.

Gi noen en klem i dag. Og syns du det er vanskelig, så gjør det likevel. Øv deg på å legge vekk den stoltheten du bærer på og be Gud om å forme hjertet ditt - slik at hardheten forsvinner og det igjen kan bli fyllt av ydmykhet og kjærlighet. Du kommer ingen vei med stolthet, men du kan komme ganske langt med en klem.
                                                                   
                                                                    Klem,

♥ Noen små huskeregler på slutten:

1. Elsk hverandre gjennom alt

2. Ikke lyv

3. Ha en åpen kommunikasjon

4. Når du blir såret - vær rask med å tilgi

5.Snakk aldri om å gå fra hverandre

6.Aldri si at noe er ok, hvis det ikke er det

7. Legg vekk din stolthet

8.Sammenlign ikke fortid med nåtid

9.Snakk ikke for ofte om ekser

10.Gi og ta

11. Vær bevisst på hans/hennes følelser og behov

12. Om dere krangler, la ikke solen gå ned over deres vrede

13.Prøv ikke å vær den perfekte - vær den rette