Dager som dette....

               
                                                       Tanker blir til spørsmål

                                                                    til Gud

                                                            Hvorfor tillater han

                                        hungersnød, krig, fattigdom, lidelse, urettferdighet

                                                     Han kunne jo gjort noe med det?

                                                 Mine spørsmål har stilnet i mitt indre

                                                         For kanskje, bare kanskje

                                                                vil han en dag
                                                     stille det samme spørsmålet

                                                                tilbake til meg.....

                                                                          ♥

En ung jente i et av Afrikas mange land. Hun er bare 14 år. For 9 måneder siden ble hun voldtatt av tre soldater i det krigsrammede landet. Samtidig som hun skriker etter hjelp der i skogen, blir hennes foreldre skutt og drept. De tre småsøsknene hennes klarte å unnslippe, og de siste månedene har hun, som er eldst, prøvd å ta vare på dem alle. I dag føder hun sitt barn. Helt alene, uten hjelp, uten smertestillende. Hun kjemper for å få barnet ut, mens hun skriker av smerte og prøver holde seg selv i live.

Solen skinner i Kambodjsa. En 6 år gammel gutt leker i det høye gresset, slår en stokk over de lange stråene og bøyer dem til side. Han leter etter skjulte skatter. I det han setter den ene foten foran den andre hører han et "klikk". Så smeller det. Minen går av.

På norsk jord 22 juli, 2011. En pappa får en telefon han aldri vil glemme. "Nå dør jeg, pappa, jeg dør!"

I dag lever disse tre videre - de lever, til tross. Men hver eneste dag kjenner de på smerten, hver eneste dag husker de lukter, lyder og syn. Og om natten kommer marerittene. De bærer alle på grusomme minner - om hvordan en helt vanlig dag ble til blodig alvor i løpet av sekunder.

Tre sanne historier. Historier om mennesker som har gjort uslettelige inntrykk. Og her hjemme sitter vi foran tv-skjermene og får det med oss. Noen ganger slår vi tv'n av, andre ganger snur vi oss vekk eller legger hendene foran øynene. Vi orker ikke se, orker ikke ta det inn. Og når klumpen i halsen kommer og tårene vil frem, kikker vi ned og gjemmer oss - og puster lettet ut når det vi har sett er slutt, og vi kan igjen glede oss over det livet vi selv har. Vi ser, med et halvt øye, men gjør vi noe med det?

Noen av oss blir sittende og tenke. Er det noe jeg kan gjøre? Hvordan kan jeg bidra, jeg er jo bare en? Motløsheten kan rive, og tanker om at én ikke kan utrette noe som helst, slår mot oss. Sannheten er at ett menneske kan utrette mer enn vi tror. Ett menneske kan ikke gjøre alt for alle, men alle kan gjøre noe for noen.


I dag kan du gi et smil til en forbipasserende

I dag kan du bli fadder for et barn som lever i fattigdom og nød 

I dag kan du gi lunsjen din til hun som sitter på gaten og tigger

I dag kan du skrive et hyggelig kort til en du vet trenger en oppmuntring

I dag kan du tenne et lys og be en liten bønn for en du tenker på

I dag kan du gi et kompliment til en du egentlig ikke liker 

I dag kan du melde deg som frivillig i en hjelpeorganisasjon

I dag kan du gi noen en lang og god klem

I dag kan du takke noen for at de finnes

I dag kan du rydde skapet og gi klær til en hjelpesending

I dag kan du besøke en som er ensom

I dag kan du bake en kake og gi til en som er syk

I dag kan du bestemme deg for å fortsette på dette sporet 

Vi kan alle gjøre noe. Og vi kan begynne når som helst. I dag er en fin dag å starte på.

                  
                                                                   Klem,

   "Kan eg gjørr noge med det?"

♥ I dag går alle mine tanker til dem som ble berørt av tragedien 22 juli - 2011.