Det kommer til å gå bra!

På barne-tv vises en liten gutt som har falt og slått seg. Han ligger på asfalten og gråter. Min lille jente sitter og ser, med store øyne som fylles med tårer. Så løper hun bort til tv, legger hånden på skjermen og klapper på guttens blødende kne. Kinnet legges inntil og slik står hun lenge - uinteressert i at filmen suser videre på skjermen. "Hva gjør du lille venn?" undrer jeg meg - for å få henne til å sette ord på. "Jeg trøster, mamma. Det kommer til å gå bra!"

Dette året har samme lille jenta gjort det hun kan for å trøste en mamma som har vært syk og møtt mange prøvelser. De små har fått se så altfor mange tårer. Men tårer ikke er noe å være redd for. Vi sier ikke "ikke gråt!" her hos oss. Det er lov å gråte, det er lov å vise følelser. For tårer virker både forløsende og rensende, og det kjennes litt bedre etterpå. Også vet vi, av erfaring, at smilet - og latteren kommer tilbake. Igjen.

Kanskje ser det mørkt og vanskelig ut i livet ditt i dag? Det er lett å klandre Gud i slike perioder. Men vet du, Gud har aldri lovet oss et liv uten prøvelser. Han har heller aldri lovet oss et liv uten sorg, tårer og smerte. Men han har lovet å være med gjennom alt. Han er den som bærer når du selv ikke klarer gå lenger. Han er den som kommer med skjulte skatter midt i mørket, og han er den som rekker hånden sin mot din for å lede deg videre, når du selv ikke ser hvilken vei du skal gå. Om vi bare lar ham slippe til.

Jeg har en enkel tro. Jeg tror som den blinde, som ikke kan se vinden, men som kjenner den. Jeg tror på det jeg ikke ser, men kjenner som en visshet i mitt hjerte. Og gang på gang erfarer jeg at Han er trofast. Vet du, det er som regel når jeg skal fikse alt på egenhånd og tilsynelatende klare meg uten ham, at ting går galt. Derimot er det når jeg sier "Gud, nå får du overta - for jeg klarer ikke dette alene lenger", at velsignelsene ramler over meg.

Og når vi ber, så får vi ikke alltid det vi ønsker oss. Men Guds "nei" er et tegn på kjærlighet. Han gir deg heller det han ser du trenger. Det er ikke alltid dine ønsker eller drømmer er til det beste for deg. Tro meg, jeg kunne vært gift med feil mann opptil flere ganger om jeg fikk alt jeg ba om....

Tenk om vi kunne gjøre en litt større innsats for å bry oss om hverandre, hjelpe hverandre og oppmuntre hverandre. Der vi ser hverandre og tar oss tid til hverandre. Som min lille, som ser en som har det vondt - og styrter dit. Hvorfor er vi så sene med å bry oss om hverandre mange ganger? Hvorfor så redde for å trøste eller rekke ut en hånd? Mennesker kan svikte. Men det finnes en som alltid er trofast og som trøster på en helt spesiell måte om du lar ham. Jeg føler det ikke alltid slik, men jeg vet det. Jeg vet det, for jeg kjenner det i mitt hjerte  - at noe har blitt bedre. Og jeg vet, at også i tiden som ligger foran - kan jeg stole på en trofast Gud, og si som jenta mi: "det kommer til å gå bra!"
                                                               
                                                                Klem,