Et øye for kjærlighet

En liten gutt vokste opp med en mamma som bare hadde ett øye. Enda hun var bare god og snill, klarte han ikke helt å godta at hun så annerledes ut. Han var så fryktelig flau over henne og syns hun var stygg, med store "søkket" der hvor øyet skulle ha vært. 

En dag da gutten gikk i tredje klasse, kom mammaen uventet på besøk til ham på skolen. Hun skulle bare levere nistepakken som han hadde glemt og ville så gjerne si hei til ham. Da gutten fikk se henne, sendte han henne et hatefullt blikk, flau over å se henne der, og løp ut av skolegården.

Neste dag på skolen, kom en av klasse-kammeratene hans bort til ham og ropte "Æsj, din mor har jo bare ett øye!" - og dermed var det gjort. Fra den dagen vendte gutten seg fullstendig mot sin mor, og da han kom hjem den dagen, skrek han mot henne: "Jeg skammer meg over deg! Jeg skulle ønske du bare kunne forsvinne!"

Gutten holdt så stor avstand til sin mor som han kunne, og så fort han hadde fullført skolen, søkte han om studieplass i utlandet. Han ville vekk. 

Han kjøpte hus, giftet seg og fikk barn - og levde tilsynelatende lykkelig. En dag dukket moren hans opp utenfor døren. Hun hadde ikke sett sønnen sin på flere år, men hadde hørt han hadde fått barn - og ville så gjerne se barnebarna sine. Sønnen reagerte med sinne, og ropte "Hvordan våger du komme hit på denne måten? Du kommer til å skremme barna mine!?".  Hun svarte ikke...rygget bare sakte bakover og sa stille "beklager, jeg må ha fått feil adresse....beklager så mye..". Så gikk hun derifra mens tårene rant nedover kinnene hennes.

En dag, noen måneder senere, kom det et brev i posten. Mannen var blitt bedt på gjenforeningsfest fra skolen han gikk på som ung. Han valgte å dra dit, og etter festen, kjørte han ut til barndomshjemmet sitt - bare for å se, av ren nysgjerrighet.

En nabo hadde sett ham fra vinduet, der han sto i gaten og bare stirret. Hun kom løpende ut og fortalte ham at moren hans døde noen dager tidligere. Men hun hadde etterlatt ham et brev som hun hadde bedt naboen sørge for at han fikk. Sønnen knakk fullstendig sammen da han leste brevet - og forandret livet hans for alltid:

"Kjære gutten min. Jeg tenker på deg hele tiden. Jeg er lei for at jeg kom til huset ditt - og jeg er lei meg for å se at du fortsatt skammer deg over meg. Unnskyld. Men så ble jeg så glad da jeg hørte du skulle komme på gjenforeningsfest her i hjembyen din. Jeg vet du ikke vil komme og besøke meg, men du skal vite jeg er blitt alvorlig syk. Kanskje dør jeg om noen dager, men da vet jeg at du vil få dette brevet levert i hånden.

Jeg er lei for at du vokste opp og utviklet en slik skam overfor meg. Jeg er lei for at du ikke klarte elske meg tilbake.....men du skjønner det, gutten min, at da du var veldig liten, var du utsatt for en ulykke. Du mistet det ene øyet ditt den dagen. Som mamma, og med all min kjærlighet til deg, klarte jeg ikke se på at du skulle vokse opp uten et øye, så jeg ga deg mitt eget. 

Jeg var så stolt av at gutten min fikk vokse opp, med to øyne, og at du kunne se verden for meg, i stedet for meg - med det øyet.  Jeg vil for alltid elske deg.

Din mamma"

                                                                    ♥
Ting er ikke alltid slik vi tror. Hvordan er dine foreldre? Ikke alle har et øye for kjærlighet, dessverre - men om dine har det - så kan det godt være de har ofret eller gjort noe for deg i det skjulte som du ikke vet om...

Ønsker deg en flott helg, full av godhet, takknemlighet - og kjærlige handlinger.

                                                              Klem,

♥ Jeg har ligget syk en ukes tid, enda ikke helt frisk. Bloggelyst har vært noe fraværende 

og skrive-inspirasjonen borte. Derfor lånte jeg denne fine historien jeg hørte 

for en stund siden. Den gjorde inntrykk på meg. Takk for fine kommentarer og velkommen til nye følgere!