Tanker. Følelser. Blir til ord som skrives ned - som stikkord. I nattbordskuffen min ligger en liten skriveblokk. Det samme i vesken min. Kommer idèene må de skrives ned, enten det er på natten - eller på farten. Stikkord blir til tekst som redigeres flere ganger. Det tar tid for en perfeksjonist. Så skal bilder på plass. Fra tanker - til ferdig innlegg går det minst 3 dager.
Jeg har nå lagt ut nærmere 100 innlegg. Mye svært personlig, hentet fra eget liv, egne dyrekjøpte erfaringer, opplevelser, tanker og følelser. Det koster meg mye å dele, men jeg gjør det likevel. Litt av grunnen til det, kan du lese mer om her.
Hva mener dere andre om dette? Har du opplevd noe lignende? Har du funnet igjen bilde av barnet ditt et annet sted? Bilde av stuen din? Noe du har designet? Huset ditt? Maleriene dine? Bildene dine? Diktene dine? Tekstene dine?
Jeg er lei meg i dag - og dessverre har dette ført til at jeg har helt mistet lysten til å skrive.....
Jeg har nå lagt ut nærmere 100 innlegg. Mye svært personlig, hentet fra eget liv, egne dyrekjøpte erfaringer, opplevelser, tanker og følelser. Det koster meg mye å dele, men jeg gjør det likevel. Litt av grunnen til det, kan du lese mer om her.
På venstre side av bloggen min har jeg valgt å markere at jeg har copyright på alt som skrives. Det betyr at alt som skrives på bloggen er mitt, jeg har enerett og det er ikke lov å endre eller ta noen av tekstene mine. Jeg gir dem heller ikke bort, sånn uten videre. Noen bilder er også egne, mens noen lånes fra google (så lenge de ikke er copyright-merket, vel og merke).
For en stund siden tok jeg er enkelt søk på nett etter noe som hadde med egen blogg å gjøre. Jeg fikk meg noen ganske store overraskelser. Det viser seg at flere bloggere har "lånt" noen av mine innlegg, uten å spørre meg om tillatelse. Et innlegg fant jeg på en svensk blogg, et annet på en dansk, noen på norske og noen er og utgitt på Facebook. Det som opprører meg, er at disse velger å ikke linke til meg eller nevne bloggen min i det hele tatt. Noen har til og med valgt å undertegne med eget navn - og noen gjør teksten om - i 2-3 setninger, slik at det kanskje føles litt mer lovlig å bruke den. Historien er likevel den samme - og den er min.
Jeg føler meg overkjørt. Og det har eskalert de siste to ukene, da jeg også fant et innlegg som omhandler meg og jenta mi - om vårt samspill, om det å være mamma, om det å være gla i. Innlegget var undertegnet med et annet navn. Det gjorde meg utrolig trist. Hvordan kan noen andre våge å sette navnet sitt under dèt? Hvordan kan noen sette sitt navn under noe som er mitt, mine ord, følelser, tanker? Jeg forstår det ikke - for meg er det helt utenkelig å rappe noe fra andre på den måten. Det oppleves simpelt - og lite originalt. Jeg sitter maktesløs og ser det skje - og vet samtidig at vi som blogger, vi risikerer slikt som dette...Dessverre.
På den annen side - det finnes noen fantastisk fine lesere der ute, som også sender meg mail og spør om å få låne en tekst - som skal brukes på alt fra en konferanse til i kirken - eller gjengis på egen blogg. Jeg sier stort sett ja, så lenge jeg vet hvem som bruker det, hvor det brukes og i hvilken sammenheng. Jeg syns også det må være uproblematisk å linke til en blogg, uten å si fra til eieren. Engasjement setter jeg svært høyt, jeg er selv et engasjert menneske - og når ivrige mennesker vil dele noe som har truffet dem, da blir jeg glad - og det er med på å drive meg videre.
Men jeg kan faktisk ikke forstå hvorfor noen mennesker ønsker å leve som kopier av andre. Jeg kan ikke forstå hvorfor noen må ta andres idèer eller tanker, for å få oppmerksomhet. Jeg kan heller ikke forstå hvordan noen syns det er greit å leve på en løgn...
Jeg er sint, skuffet og lei meg. Ikke minst er jeg såret og jeg syns dette er langt over streken av hva jeg kan godta. Jeg kunne valgt å henge ut noen, jeg kunne valgt å linke til alle dem som har tatt noe som er mitt - men jeg har ikke tenkt meg ned på et slikt nivå. Det får holde med dette innlegget. Men dere har klart å ta piffen fra meg....
Jeg føler meg overkjørt. Og det har eskalert de siste to ukene, da jeg også fant et innlegg som omhandler meg og jenta mi - om vårt samspill, om det å være mamma, om det å være gla i. Innlegget var undertegnet med et annet navn. Det gjorde meg utrolig trist. Hvordan kan noen andre våge å sette navnet sitt under dèt? Hvordan kan noen sette sitt navn under noe som er mitt, mine ord, følelser, tanker? Jeg forstår det ikke - for meg er det helt utenkelig å rappe noe fra andre på den måten. Det oppleves simpelt - og lite originalt. Jeg sitter maktesløs og ser det skje - og vet samtidig at vi som blogger, vi risikerer slikt som dette...Dessverre.
På den annen side - det finnes noen fantastisk fine lesere der ute, som også sender meg mail og spør om å få låne en tekst - som skal brukes på alt fra en konferanse til i kirken - eller gjengis på egen blogg. Jeg sier stort sett ja, så lenge jeg vet hvem som bruker det, hvor det brukes og i hvilken sammenheng. Jeg syns også det må være uproblematisk å linke til en blogg, uten å si fra til eieren. Engasjement setter jeg svært høyt, jeg er selv et engasjert menneske - og når ivrige mennesker vil dele noe som har truffet dem, da blir jeg glad - og det er med på å drive meg videre.
Men jeg kan faktisk ikke forstå hvorfor noen mennesker ønsker å leve som kopier av andre. Jeg kan ikke forstå hvorfor noen må ta andres idèer eller tanker, for å få oppmerksomhet. Jeg kan heller ikke forstå hvordan noen syns det er greit å leve på en løgn...
Jeg er sint, skuffet og lei meg. Ikke minst er jeg såret og jeg syns dette er langt over streken av hva jeg kan godta. Jeg kunne valgt å henge ut noen, jeg kunne valgt å linke til alle dem som har tatt noe som er mitt - men jeg har ikke tenkt meg ned på et slikt nivå. Det får holde med dette innlegget. Men dere har klart å ta piffen fra meg....
Hva mener dere andre om dette? Har du opplevd noe lignende? Har du funnet igjen bilde av barnet ditt et annet sted? Bilde av stuen din? Noe du har designet? Huset ditt? Maleriene dine? Bildene dine? Diktene dine? Tekstene dine?
Jeg er lei meg i dag - og dessverre har dette ført til at jeg har helt mistet lysten til å skrive.....