Frihets-røvere

Så falt jeg igjen. Enda en gang, rett på trynet. Og denne gangen gjorde det virkelig vondt. Tror jeg....Jeg er faktisk ikke helt sikker, derfor blir jeg liggende og kjenne etter. Lytter til alle nedlatende ord jeg sier til meg selv - og kjenner på smerten over at noen tråkker på meg mens jeg ligger nede. Igjen...

Hva skjedde? Jeg tenkte vel noe jeg ikke "burde" ha tenkt, sa noe jeg ikke "skulle" ha sagt. Jeg snublet i mine egne feiltrinn, og ramlet omkull. I stedet for nåde, vises oppgitthet, irritasjon og sinne over fallet mitt. Og mens jeg lurer på om jeg er enig, i at det jeg sa var for galt, for tullete, for useriøst eller for ukorrekt, kommer følelsen av å være mislykket. Så jeg rekker ut en hånd, sier unnskyld - igjen og igjen og igjen - og forstår så vidt, at jeg faktisk unnskylder alt som er meg. Og det som skjer er at jeg igjen blir tråkket på. En gang til. Og enda en. Helt til frihets-røveren har knust alt det som faktisk er meg...

Vi er år tilbake i tid. Slik var livet mitt en periode. Jeg ble konstant tråkket på, og endte opp med å se på meg selv som mislykket og verdiløs. I dag er livet totalt annerledes. Jeg er satt fri.

Men noen ganger skjer det noe som gjør at jeg får  et flashback, og settes tilbake til gamle tider. Nylig var det en som mente jeg ikke skulle være slik jeg er,  jeg burde legge bånd på meg, begrense meg, ikke være så fri. En frihets-røver. Ordene som ble sagt var harde, avvisende, oppgitte...

Hvor viktig er det for deg at du til enhver tid sier de korrekte tingene, gjør det som ser bra ut utad eller  ikke skiller deg ut? Hvor viktig er det å være formell, upersonlig eller overfladisk? Hvor viktig er det å kunne snakke ekstremt godt om været eller aller helst vite noe spennende om andre mennesker? Hvor viktig er det å legge bånd på seg, ikke gi av ditt innerste, men vise deg fra din beste side - alltid? 

For mange er dette svært viktig. For meg er det overhode ikke viktig. Ikke nå lenger. Jeg ser på det kun som frihets-berøvende. Men noen ganger ramler man overende, og det eneste rette å gjøre er å be om tilgivelse, fordi du faktisk såret noen. Andre ganger vil det være mennesker rundt deg, som påstår at du er den som tabber deg ut - igjen og igjen. Slike mennesker begrenser deg, bevisst eller ubevisst. Frihets-røvere. La deg ikke begrense av omgivelsene! Blir du begrenset av noen rundt deg, så frigjør deg fra dem. For du skal få være deg - den du er, fullt og helt. Jeg har sett så altfor mange forknytte mennesker, og jeg har selv vært der. Når jeg i dag møter  mennesker som ønsker å binde meg, stritter det i mot. Jeg tar avstand. For jeg vet at jeg er skapt til et liv i frihet, ikke et liv i lenker. Jeg vet at Gud ønsker å se meg blomstre, ikke visne. Det samme ønsker han for deg!

Mange mennesker går rundt og er bundet. Det kan handle om alt fra psykisk sykdom, til en nedlatende ektefelle, venn, forelder, sjef... Dersom mennesker prøver å styre deg, bør man selv prøve å styre unna.. Jeg gjør det. For jeg har lært hva det gjør med meg å bli bundet. DU er et menneske fullt av ressurser, flotte egenskaper og iboende muligheter. La ingen få være en frihets-røver overfor deg, la ingen begrense det unike, flotte mennesket som du er. For du er et mesterverk - og man man tråkker ikke på mesterverk, gjør man vel?

I dag hviler jeg i Guds nåde og kjærlighet. I dag takker jeg min Gud for at han har satt meg fri. Og jeg takker for at jeg vet han både kan og vil gjøre det samme for deg. For det er til frihet han har skapt oss, slik at du kan være deg - og jeg kan være meg, fullt og helt, uten lenker - fullt og helt, uten at frihets-røverne får tråkke på de mesterverk vi faktisk er.....

                                                                    Klem,