Det kommer an på hvordan du ser det!

"Se, mamma! Der sitter jo Jesus!" ropte hun henrykt, mens jeg prøvde å få på henne utedressen. "Hmm..?" svarte jeg, morgentrett og mer eller mindre fraværende. "Jesus, mamma! Se, han sitter der borte og smiler!". Jeg kikket opp. Jenta mi lo frydefullt, pekte mot veggen der en stor lanterne står og et lerret med viktige ord henger. "Ser du ham ikke?". "Nei, Jesus er jo usynlig" smilte jeg. "Jada, mamma" sier hun lettere oppgitt, og i en veslevoksen og tatt-etter-mamma-tone fortsetter hun "men det kommer an på hvordan du ser det, skjønner du... JEG kan nemlig se ham - og han sier han passer på oss. Dessuten så bor han her hjemme sammen med oss -  der oppe i himmelen - og her inne" sa hun og la hånden over hjertet.

Tankefull kledde jeg henne ferdig, klar til å ut og leke i smeltende snø. "Kom, Jesus!" sa hun da hun ruslet ut døren. Glad og fornøyd. Et lite barn, bare 4 år - som ser, mer enn vi voksne klarer å se. Klar for en ny dag. Med Jesus.


Jeg lukket døren etter henne, og kom til å tenke på hvordan dagen min kom til å bli formet av hvilke omstendigheter jeg velger å se. En historie som jeg hørte for noen dager siden, dukket opp i tankene mine. Den handler om hvordan vi kan glede oss over dagen, uken og året - midt i prøvelser og motgang:
                                           
"Dagen hadde startet helt elendig. Jeg forsov meg og kom en time for sent på jobb. Alt som skjedde på kontoret den dagen, førte til at jeg ble helt stresset, urolig og utslitt. Da jeg på vei hjem, med dundrende hodepine, kom så langt som til bussholdeplassen - var det en stor klump i magen. For en dritt-dag!

Som vanlig var bussen forsinket - og overfylt. Jeg måtte stå i midtgangen og ble kastet hit og dit hver gang bussen krenget. Humøret sank ustanselig.

Plutselig hørte jeg en høy og dyp stemme ett eller annet sted fremme i bussen. "For en strålende dag, ikke sant?!". På grunn av alle passasjerene kunne jeg ikke se hvem som snakket, men jeg kunne høre ham da han fortsatte å kommentere at det nærmet seg vår, og de forskjellige landemerkene vi kjørte forbi. Den vakre kirken. Parken. Brannstasjonen. Den nye barnehagen med glade barn som lekte.
Snart var alle passasjerene opptatt av å se ut av vinduet. Mannens begeistring var så smittsom at jeg oppdaget at jeg smilte for første gang den dagen....

Vi nådde frem til mitt stoppested. Mens jeg manøvrerte meg frem, fikk jeg et glimt av "guiden" vår; en liten, tykkfallen skikkelse med sort skjegg, mørke briller og en tynn hvit stokk. Mannen var blind!

Jeg steg ut av bussen, og plutselig gled all min frustrasjon ut av meg. Her hadde Gud i sin visdom sendt en blind mann for å hjelpe meg å se - se at vi fremdeles lever i en vakker verden, selv om det er dager der alt går galt, og alt synes mørkt og trist. Jeg begynte å nynne for meg selv, mens jeg småløp hjem mot huset vårt og opp trappen. Jeg kunne nesten ikke vente med å hilse mannen min med "For en strålende dag, ikke sant?!" 
                                      (Hentet fra boken "Sett en nellik i hatten og vær glad" av Barbara Johnson)

Jeg åpner døren for å gå ut til min lille. I det jeg skal til å lukke den igjen, kaster jeg et blikk bort mot veggen der jenta mi så Jesus. Jeg beveger blikket opp på lerretet med de viktige ordene - som vi har fått laget spesielt til vår familie. Èn setning legger jeg ekstra godt merke til: "In our family.....we have faith...and we choose joy". Jeg smilte, for jeg har et valg. Så rusler jeg ut til datteren min som ville nikket og sagt: "Ja, mamma! - det kommer alltid an på hvordan du ser det!"

                                                                Klem,

♥Edit: Noen timer etter at dette innlegget ble lagt ut, sitter min lille datter og ser meg lese gjennom det.

Hun ser nøye på bildet øverst og spør: "Mamma, er det Jesus?" "Ja"svarer jeg.

"Hah!" triumferer hun. "Jeg sa jo at han ikke var usynlig!!"

♥Vinner av siste kalenderlike, ble trukket av random.org, og ble: fineste Lysstreif-bloggeren.

Gratulerer til deg. Du vinner en hvit hjerte-tavle og et dekorhjerte i sølv...

Fint om du sender meg en epost med adressen din!