Ikke i kveld, kjære....

"Ikke i kveld, kjære" sier hun oppgitt - og snur ryggen til ham. Han blir liggende og stirre i veggen. Frustrert og lei seg. Avvist. Igjen. Han husker ikke sist hun tok initiativ eller med glede svarte ja.

Du har garantert sagt det. Eller hørt det. Mest sannsynlig kommer det an på om du er mann eller kvinne. Kvinner er gode på unnskyldninger. Unnskyldninger han oppfatter som avvisning.

En har vondt i hodet. En annen i ryggen. En tredje er sliten, føler seg uvel eller er for trett. En fjerde er sur for noe han sa for en uke siden. Hun "klarer ikke" når følelsene ikke henger med. Hver gang han spør finner hun en unnskyldning. For å slippe å være intim, slippe å være nær, slippe å vise seg, slippe å se, slippe å ta på og slippe unna mannen sin. Bak unnskyldningen ligger alt fra frykt, dårlig selvbilde, mangel på følelser og kjedsomhet -  til mangel på interesse. En unnskyldning - som hver gang driver dem lenger og lenger fra hverandre. Noen ganger - uten at de engang merker det...

Hun later som hun sover, men ligger og tenker tilbake. Det begynte med spenning. Spenning rundt det å dele livet sammen, det å utforske hverandre. Det seksuelle gikk som en lek, romantikken sto høyt i kurs og de higet etter å gi hverandre kjærtegn. Nå er alt forandret.

For mange begynner det slik, men ikke for alle. Noen har sår knyttet til det seksuelle. Noen har blitt forkynt at sex er noe syndig og skamfullt. Noen har rett og slett ikke behov. Noen snakker ikke om sex før de gifter seg, noen drister seg knapt til et kyss på kinnet - og når man så skal finne ut av det hele, knuses mannens skyhøye forventninger - og kvinnen syns sex er oppskrytt. Skuffelsene kommer fort nok.

Hun har bestemt seg for å snakke om det, og sitter nå overfor meg og snakker om forventninger. "Han vil ha sex så altfor ofte", sier hun. Selv klarer hun seg uten, men de få gangene hun gir etter - er hun distansert, og later som.... "Han blir så gretten", fortsetter hun - "og når jeg minner ham på at vi nettopp har hatt sex, blir han såret". Når jeg spør hva "nettopp" betyr, kommer det frem at det har gått 3 måneder siden sist....

Hvilke forventninger har vi til hverandre og til forholdet, og hva gjør vi når de forventningene vi har, ikke blir møtt, forstått eller tatt på alvor? Menn ER opptatt av det seksuelle - og det visuelle. Sånn er de skapt. Og menn vil føle seg avvist, såret og skuffet - om kona sier nei gang på gang. Og visste du at menn som stadig får et nei, veldig ofte reagerer med å bli irritert på hjemmebane? Han kan bli stille, tilbaketrukken, gretten og amper. Han blir ikke anerkjent slik han ønsker, han blir ikke sett - men tilsidesatt. Når den ene parten ikke klarer å glede seg over, eller ønsker sex over lengre tid, vil det også gradvis gå utover andre områder i relasjonen.

"Jo, men vi har jo tre barn som krever sitt - og når kvelden kommer er vi utslitt av å kjøre dem hit og dit, og så skal vi da ta fatt på egne aktiviteter og planer" sa hun. Enda en unnskyldning, tenkte jeg, og spurte om hun kunne rydde unna aktiviteter og lage avtaler med mannen i stedet? 

Hva er det som gjør at sexlivet går i utforbakke hos mange? Handler det ikke om unnskyldningene vi selv finner på? Handler det ikke om prioritering - og det å virkelig forstå at et ekteskap må pleies - på alle områder? Noen tror det er nok dersom det er fred i hjemmet og krangling avtar - men før eller siden vil undertrykte behov komme til overflaten. Mon tro hva som kommer først - mangel på intimitet - eller gnisninger mellom de to?

"Vi har helt forskjellige behov" sier hun oppgitt. Den mest uttrykte misnøyen ekteskapsrådgivere hører. "To forskjellige mennesker kan aldri ha samme behov til en hver tid, kan de vel?" spør jeg og ber henne snakke med mannen sin om det hele. "Jeg vet ikke om jeg tør" sier hun og rødmer....

Kommunikasjon. Alfa og omega. Ikke bare for å få en hverdag til å fungere, men også for å få et ekteskap - og et sexliv til å fungere. Snakk sammen. Vanskelig? Prøv. Men velg rett timing, vær ærlig, ikke gå i opposisjon, spør, lytt, kast deg utpå - og bestem deg for å gi. Ved å våge og ville kan man komme langt. Vilje til å se, vilje til å oppfatte - at avvisning aldri fører til noe godt. Det fører derimot til avstand...På tide å gjøre noe med det?
                                                            Klem,

♥Det kan virke som jeg generaliserer. Jeg gjør ikke det. Noen kvinner får også servert unnskyldninger kveld etter kveld. Men vi kvinner er dessverre best på dem. Vi mener behovet ikke er like stort som hos menn. Om det stemmer, er jeg jommen ikke sikker på. Vi er bare skrudd sammen litt forskjellig...

Så er jeg spent på å se om dette er et tema dere tør kommentere - eller om dette enda er for tabubelagt... ;)