Når himmelen venter

"Hvordan ser det ut i himmelen, mamma?"

"Kan vi spise så mye lørdagsgodt vi vil der, mamma?"

"Men ramler vi ikke ned gjennom skyene, da, mamma?"

Vi snakker om himmelen, om Gud, Jesus og om døden. Så mange, mange spørsmål - så vanskelig å svare. Men vi svarer - etter beste evne....om det vi ikke vet, om det vi ikke har sett. Vi bare tror - og håper.

En far og farfar reiser snart hjem. Hjem til Gud. Der, i følge barna mine, venter Jesus med godterier, leker og verdens beste pannekaker. Der må det være mykt å gå, for skyene ser ut som puter. Der må det være mye latter og glede, for "Gud er gøyal", sier barna. Se bare på neseaper, flyvefisk og flodsvin. Fantasi og humor. "Der må det være godt å være" sier jenta mi og smiler. Hun har forstått at sorg og smerte forsvinner. Borte blir også fortvilelse, sykdom, mismot, depresjon, gråt og urettferdighet. Borte. Himmelen - en ny begynnelse. Et ny plass der alt er bra. Tror vi. Håper vi.

"Himmelen venter" sier han. Han venter. Han er klar. Og om litt reiser han. Vi kan ikke være med. Men vi ses igjen en dag. Vi tar ham i hånden og holder den fast. Snart må vi slippe. Slippe det som er. Det som er, blir til det som var. Minnene overtar. Når døden treffer, vil vi mennesker bære minnene forskjellig. Noen bærer vonde, noen bare gode. Noen syns det er godt å gi slipp, andre tviholder og kjemper. La de vanskeligste minner fare - ta vare på de aller beste. Det vil gjøre det lettere - litt lettere å gå videre.

Slik er våre dager - og med det tar jeg en liten pause fra bloggingen. Jeg blir naturlig nok heller ikke aktiv på bloggbesøk eller mail. En, to eller tre uker. Skulle inspirasjonen komme, skriver jeg. Men inntil da - så håper jeg du som leser har gode dager. Og er de ikke det, så hold deg godt fast - for midt i stormen kan det være tungt å stå oppreist. Men du klarer det. Dette skal også passere. Rop på han som stilner stormer. For han hører - og en storm kan ikke vare for alltid. Før eller siden - vil han stilne den. Igjen.

                                                                 Klem,

♥Tusen takk for respons på forrige innlegg - og for alt dere gir!

Om det nå drøyer litt før neste innlegg, så kanskje du kan rote litt i arkivet?

Kan hende du finner noe der, som du ikke har lest før...

Ta godt vare på dem du er gla i..!

Den flotteste av dem alle

I dag, da jeg jeg var ute og ruslet, ble jeg stoppet av en gammel mann. "Har du sett kona mi?" spurte han, lettere forvirret. Jeg hadde aldri sett ham før, og undret meg litt. "Leter du etter kona di?" spurte jeg. "Ja, har du sett henne?". En finurlig fyr, tenkte jeg, og smilte. Jeg visste ikke hvem hans kone var, ei heller hvor hun kunne befinne seg. Mannen klødde seg i hodet og så ut som et spørsmålstegn. "Men kommer du ikke fra legesenteret, da?" spurte han. Vi var minst 400 meter fra legesenteret, og jeg kunne ikke fatte hvordan han kunne vite det - før jeg la merke til sykemeldingen jeg gikk og holdt på. Jeg bekreftet. "Men da har du nok sett henne" utbryter han tilfreds. "Hun er den flotteste av dem alle, skjønner du!". "Ja, da har jeg nok sett henne" sa jeg - og tenkte på den skjønne, gamle damen som satt på venterommet. Mannen som må ha vært godt over 80 år, pustet lettet ut.

Slik ble vi stående og små-prate, han pekte på barndomshjemmet sitt og snakket om en"ufyselig" lege på senteret. Jeg tok ham i hånden og ønsket ham en god dag. "Så kommer hun nok snart ut til deg igjen, skal du se", sa jeg da jeg gikk. Da roper han til meg "du har sett henne, du! - den flotteste av dem alle!". Det fikk meg til å le - og jeg ruslet tankefull hjemover.

Da jeg holdt hånden hans, la jeg merke til de gamle, skrukkete, slitne hendene. Han bar en bred giftering full av hakk, riper og slitasje. Det fikk meg til å tenke på ekteskapet. Som en ring, gull verdt - og i starten ofte like skinnende som en ny en, som stråler om kapp med smilet til den som bærer den. Ingen riper, ingen slitasje. Ingen vonde ord, ingen krangel, ingen sår. Enda.

Min ring er nokså blank. Den er blitt pusset hos gullsmeden. Jeg liker at den skinner, men ber aldri gullsmeden ta vekk hakk og riper - de er der enda - og minner meg om hvordan ekteskapet vårt har vært og er. Dager med solskinn og glede, dager der man sårer og lager "riper" i hverandre. Ekteskapet gir oss prøvelser, valg å ta og så mange gleder. Noen ganger også sorger. Skrammene er verdifulle, de lærer oss om hvordan håndtere dem bedre neste gang, og de lærer oss å gjenkjenne ekte glede. Og er dagene vonde, finnes det muligheter for å fikse. Forsoning, tilgivelse, kjærtegn, gode ord. Og "gullsmeden" jeg kjenner - bedre enn noen, er aldri langt unna. Han lapper og fikser, fyller opp hakk, pusser på sår, slik at ringen igjen blir hel. Slik jobber Gud, slik er livet, slik er ekteskapet. Som en ring - gull verdt - foranderlig - men for all tid....

Solen skinner og jeg tenker på min mann. Han som jeg går gjennom alt med, han som drar meg opp når jeg er nede, han som gir og gir, han som er raus med gode ord, komplimenter og kjærtegn. Han som respekterer og elsker alt jeg er - som løfter meg opp og sier "dette klarer du - og om du likevel ikke gjør det, så klarer vi det sammen!". Min mann, han som jeg elsker. Den flotteste av dem alle. Gjennom sorg, prøvelser og fristelser, gjennom gleder - gjennom forelskelse i full blomst og forelskelse som ligger brakk...helt til nytt vann helles over. Det blomstrer igjen!

Mannen jeg møtte i dag gjorde inntrykk. "Har du sett henne?" spurte han, med øyne fulle av kjærlighet. Jeg håper jeg en dag vil gjøre det samme. Kanskje er håret mitt grått og ansiktet fullt av rynker. Kanskje har jeg hender som bærer preg av et langt og arbeidsomt liv - og ringen jeg bærer, skal være full av slitasje, riper, sår og hakk. Men den skal skinne. Da vil jeg stoppe opp og med glade øyne spørre..."Har du sett ham? Han høyreiste, slanke, fine mannen min? Har du sett ham?". Han er nemlig den beste - den flotteste av dem alle.....
Tenk om vi alle, av hjertet kunne mene og si som den gamle mannen...? Det hadde vært fint, det.
                                                                Klem,

♥Det nærmer seg Valentinsdagen. En dag de i USA står på hodet for å gjennomføre på verdens beste måte. 

De sender kort, blomster, gaver. Kjærlighetserklæringer på høyt plan. Kjærlighet i fokus.

Kjærligheten trenger fokus også i dag. Ikke bare 14 februar eller på bryllupsdagen. I dag trenger ditt forhold, ditt 

ekteskap å vannes. For å vokse, blomstre, gro dype, sterke røtter - som varer.

I dag - er en dag for å feire kjærligheten.

♥Dagens anbefaling: jeg MÅ bare...Om du enda ikke har sett den - løp og se "Les Miserables" på kino...