Gjør det beste ut av det!

Tenk positive tanker, si positive ord,

gjør positive handlinger 

  og det positive gror....

Der lå hun! Rett ut på isen, uten krefter til å komme seg opp igjen. Det gikk bra denne gangen også. Ingen brudd, ingen skader. Den flotte, eldre damen med hvitt hår og myke bølger, gyllen hud og vakre brune øyne. Hennes skjønnhet syns fremdeles, selv om alderen har gitt henne rynker, svake ledd og ustø bein.
Nå var det fjerde gang denne vinteren - at hun ramlet på isen. Men hver gang hadde hun fått hjelp til å komme seg opp, enten av en skoleungdom, av tiggeren på utsiden av butikken eller av noen som stoppet bilen for å hjelpe. Denne gang var det tidlig på morgenen. Ingen kom.

Vi satt og snakket, denne eldre damen og jeg. "Du må gjøre det beste ut av det!" sa hun, som respons på utfordringen jeg nettopp hadde presentert for henne. "Men hvordan?" spør jeg. "Tenk, tro og tal er en fin huskeregel" svarer hun. Jeg så vel ut som et spørsmålstegn der jeg satt. "Tenk positive tanker, tro på Gud og at det ordner seg, gjør positive ting, tal positive ord - og det positive gror" svarte hun med glimt i øyet, vel vitende om at hun gjorde litt om på et velkjent ordtak....

En ung pappa på vei til barnehagen med to små barn, stopper opp og spretter ut av bilen. Han har sett en stakkars gammel dame ligge på fortauet, og er veldig bekymret. Men i det han går mot henne, begynner han å smile - mer og mer. Til slutt ler han i det han sier "så der ligger du....og hekler!"
"Ja selvsagt" svarer damen, "jeg gjør det beste ut av det!". Hun, takknemlig og glad for at han hjelper henne opp og følger henne hjem. Han, har fått noe å tenke på denne dagen - og full av latter, hopper han inn i bilen og vinker til henne.

Etter å ha ramlet 3 ganger på isen den vinteren, kom hun på at hun mest sannsynlig ville ramle en fjerde gang også. Og da er det viktig å gjøre det beste ut av det. Hekletøyet ble med i rullatoren, og når fallet skjedde, var det bare å dra det frem og hekle noe fint (som hun sa), frem til hjelpen kom.

Den eldre, fine damen har snart har levd et liv i 100 år. Min farmor. Hun som deler fra levd liv og vet så mye. Hun som har "vært der", når jeg forteller om mine situasjoner - selv om tidene har forandret seg, er følelser og tanker like. Hun med alle gullkornene og hun som forteller meg hvor viktig det er å tro, takke, håpe og være positiv. Hun har jeg lært mye av - og denne gang, har jeg nok en gang, blitt mint på at det er av stor betydning hva man gjør med en krøkkete situasjon. Man kan velge å deppe og bli mørkere og mørkere til sinns, eller man kan velge å tenke positivt - og gjør det beste ut av det. Det kan snu opp ned på alt - Og gjør man det beste ut av det, så vil det, før eller siden, ordne seg....igjen.... Ikke sant?

                                                                      Klem,

♥ Sommeren er over for denne gang. Den har, for min del, vært fantastisk fin. 

Jeg har vært på lang ferie på Sardinia, i Sverige, Oslo og ellers kost oss her hjemme. 

Denne sommeren har jeg vært helt frisk - og på etterkontrollen i Oslo, konstanterte legene at ja, sykdommen som 

ble stemplet "kronisk", er borte - og jeg har fått livet mitt tilbake. 

Denne uken har jeg begynt jobbe igjen også... Det føles herlig!

Jeg håper din sommer har vært bra også, at batterier er ladet og at kroppen har fått 

en god dose sol og D-vitamin, klar for høsten igjen. Og skulle det ikke være sånn, så husk på - at det kan bare 

gå opp, når man er nede....og det vil ordne seg - igjen :) 

♥Takk til alle dere som har blitt følgere i løpet av sommeren, til dere som kommenterer og savner meg, 

til dere som sender mail, og til dere som er innom og leser - jeg ser på statistikken, 

at tross min feriepause, er mange innom daglig og det gleder meg masse! 

Jeg gleder meg til å ta fatt på bloggrunder og mail igjen!